Wenche Foss

Wenche Foss begraves idet dette skrives.  De fleste av oss har et forhold til – eller i hvert fall et bilde av – dette mennesket, som av mange karakteriseres som Norges eneste diva.  Personlig var jeg så heldig å få hilse på Wenche Foss ved én anledning.  Jeg kunne vel være rundt 12 år gammel, dvs. jeg bodde fremdeles i Molde.  Etter skoletid hendte det at mamma og jeg tok oss en tur for å trekke frisk luft.  Ruta var bestandig den samme, og vi gikk bl.a. forbi sykehuset på vår vei.  Denne sommerdagen kom det en litt eldre dame bort mot oss idet vi passerte hovedinngangen.  Vi så begge straks at det var Wenche.  Hun begynte å snakke – selvfølgelig som en foss (hva ellers?) - og fortalte at hun måtte innom sykehuset pga. et vondt kne.   Selv sa jeg ikke så mye, men jeg fikk i hvert fall en klem og en klapp på kinnet.  Deretter fortsatte mamma og jeg videre bortover parkeringsplassen på jakt etter flere interessante bilnumre............